Update..

Lenge siden sist nå. Både fordi jeg prøvde å jobbe en stund, og brukte det meste av energien på det, og fordi jeg fra tid til annen nesten blir deprimert av å gå inn på bloggen, og se alle de deprimerende søkeordene. Det er som jeg tidligere har nevnt nesten bare kreftsøk til bloggen min, og det er litt trasig når jeg selv er så utrolig lei av sykdom. Lengter etter å være frisk igjen, ha energi som vanlig, og slippe å ta hensyn til hvilebehov osv.

Jeg er sykemeldt nå, legene mener jeg trenger å ta det roligere, så da prøver jeg på det. Den ene onkologen min sier at jobben min nå er å kjede meg……. Det er jeg ikke så veldig god på, altså, men jeg prøver som sagt. Er veldig trøtt og sliten nå på slutten av cellegiftkuren (bare 2 behandlinger igjen nå, hvis alt går som det skal!!), og sover til tider opp mot 18-19 timer i døgnet. Crazy, jeg som alltid har slitt med å sove! Men kroppen trenger det tydeligvis, så da er det vel bare å lytte.

I dag går jeg og venter på febergrensen.Kjenner at det er på vei, og får nesten sammenbrudd av det. Jeg må reise til akutten på ahus hvis feberen går over  38, for å sjekke om kroppen klarer å ta seg av infeksjonen selv. Og jeg VIL ikke! Foreløpig er temperaturen 37.9, så jeg tenker at hvis jeg ikke måler mer, så kan jeg ignorere det. Jeg er så lei av sykehus, orker ikke tanken på en ny innleggelse nå, bare halvannen mnd etter forrige gang. OG i den uka jeg egentlig har sykehusfri. Jeg sier som fireåringene, det er URETTFERDIG!

Bortsett fra det går det altså egentlig ganske bra. Har endelig fått tak i kvalmemedisiner som fungerer, og det er jeg glad for, kvalme og oppkast er det ene jeg ikke fikser. Jeg prøver å leve dag for dag, gjøre de tingene som gjør meg glad, og være med de menneskene jeg er glad i. Det fungerer sånn ca 70/30 Det er vanskeligere og vanskeligere å skyve unna nervøsitet og frykt i forhold til framtid når CT undersøkelsen nærmer seg. Her en natt drømte jeg faktisk at jeg var på oppfølgingstime etter undersøkelsen, og fikk beskjed om at kreften hadde spredd seg til ikke mindre enn både lever og hjerne! Heldigvis ikke voldsomt sannsynlig. Vi får se. Det er ikke mye poeng i å spekulere og lure på hvordan jeg vil reagere, det forandrer ikke utfallet uansett. Men jeg trenger å være her en god stund til, har fortsatt mye ugjort og usett.