Det blir ikke mye blogging når jeg jobber:) Selv om det bare er 50%, så tar det tiden min. Ikke har jeg så mye å si heller, det skjer ikke så mye nytt akkurat. Jeg er lei av å være syk, lei av cellegift, men må bare bite tennene sammen og takle det. Hver dag. Ikke misforstå meg, jeg bruker veldig lite tid på å tenke på at jeg er syk, men jeg kan ikke unngå det rundt cellegiftbehandlingene, og egentlig aldri ellers heller, for alle spør:) Og folk spør jo fordi de er hyggelige, fordi de bryr seg, så jeg prøver å la være å si at jeg er lei av å snakke om det.
Jeg har gitt opp årene mine forresten, kapitulerer og opererer inn en permanent port, så jeg slipper stikkingen. Det blir bare verre og verre, og jeg får et mer og mer negativt forhold til det, så på tide å gi seg. Og mens jeg skriver om det kjenner jeg enda en grunn til at jeg blogger lite, jeg blir kvalm av å skrive om det. Kvalm av kreft. Men det går bra med meg, til dere som jeg ikke snakker med i hverdagen. Jeg er foreløpig en solskinnshistorie, så vet dere det, alle dere som søker på kreft i bukspyttkjertelen og havner opp her. Det går an, noen av oss overlever:)
Hei
Vi kjenner ikke hverandre personlig, men jeg vil bare si at jeg er veldig glad for at det går bra med deg!
Hei og takk for det:) Det er i grunnen jeg og;)